top of page

Kortstokken

Updated: Dec 2, 2019

Et engelsk ordtak snakker om at vi blir utdelt en del kort og det er de vi må spille med. Dette brukes ofte i forbindelse med at livet er tøft, urettferdig og at en må klare seg med det en har. Det virker tilsynelatende å stemme, om en ikke tar med Gud i regnestykket.


Det er et ganske deprimerende bilde jeg ser for meg i mitt indre. En scene utspiller seg med meg på den harde pinnestolen på kjøkkenet. Foran meg på bordet ligger det noen kort. Jeg plukker de opp i hånden min og ser på de. Det er ikke noe som skiller seg ut i fra det jeg ikke allerede vet. På kortene er det ord og bilder av ting jeg kjenner så alt for vel. Noen av ordene og bildene ville fått en til å aldri stå opp igjen om morgenen, men bare ventet på at tiden bare skulle forsvinne. Noen ganger har jeg også prøvd på akkurat det. Men det er noe som alltid har holdt meg oppe, håpet når det ikke var noe å håpe på. På andre kort jeg holder i hånden er avbildet ord jeg har hørt så mange ganger før; du vil aldri bli til noe, taper, skam, byrde, uverdig. Ord som er talet ut av andre over meg, handlinger som er gjort mot meg for å forsterke dette.


Det er lett å tro at dette er alt jeg har, men så har noen av kortene sine bilder blitt visket ut gjennom årene. Lik som de har ligget i solskinn og bleknet. Noen av de er bleknet helt til helt blanke ark. Slike kort en kan bruke som hva som helst. Jeg kikker rundt meg, det er et kort jeg mener jeg hadde men som jeg ikke har sett på en stund. Der ligger det nede på gulvet, mellom det ene bordbenet og veggen. Der ligger kortet på skrå med valøren vendt nedover og det er lett å plukke det opp. Jeg holder det i hånden min og på det er det avbildet et kors, et anker og et hjerte.


Hjertet mitt blir fylt med troen på at alle disse andre kortene er trumfet med det aller høyeste prisen, ingenting kan ta fra meg den troen. Og når jeg ser igjen på disse andre kortene som nå ligger på bordet så begynner jeg å se at nye ord dekker over dem. Der jeg så uverdig står det verdig, der det sto taper står det nå dyrebar skatt, skam er byttet ut med gjenopprettet. Håpet begynner å reise seg i mitt indre. Det vokser seg så stort inni meg at jeg til og med kjenner glede i mitt hjerte. Sakte men sikkert kjennes det som små drypp av dråper med kjærlighet begynner å sive inn i hjertet mitt som for litt siden hadde kjent hardt ut som stein.

Min svakhet begynner å bli byttet ut med noe som er så utrolig mye større enn meg selv. Det er nesten som jeg kjenner at jeg vides ut for å få plass til mer av det jeg fylles med.


Jo mer jeg kjenner at jeg blir fylt av denne troen, håpet og kjærligheten, vet jeg at jeg ikke trenger de gamle kortene jeg hadde på hånden min. De blir liggende på bordet. Det er en styrke som fyller meg fra topp til tå, en som ikke er min. Kortet med korset, ankeret og hjertet blir værende igjen i hånden min. Jeg holder godt tak i det men denne gangen bevarer jeg det i mitt hjerte. Solen har begynt å skinne ute og jeg lukker opp kjøkkendøren. Lukten av vår og lyset fra solen fyller rommet. Der, rett utenfor, står selja i knopp. Det er en ny tid.


Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. 1 Kor, 13,13


 

SKRITT

Kanskje bærer du med deg noe som du trenger å legge fra deg foran føttene til Jesus i dag?


Jesus sier til deg.

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett. -Matt 11,28-30


Finn hvile i det at Gud er så mye større enn din situasjon og han kjenner til alt i ditt liv. Så bare legg det fra deg og kom inn i Pappa Guds hvile.


Vær velsignet.





71 views0 comments

Recent Posts

See All
bottom of page