Hosianna!

Preken Palmesøndag, 2.4.2023

Tekstrekke 1:

2 Mos 12,21–28 Påskelammet

Ef 2,12–18 Kristus forener

Joh 12,12–24 Inntoget og grekerne

In medias res. Å bli kastet inn, midt i en handling. Det er slik vi som lesere blir dratt inn i dagens evangelietekst. Midt inne i sentrum av en hendelse, men samtidig som en kjenner til historien før og det som kommer etter, så forstår vi at betydningen av det som utspiller seg i teksten er en del av Guds store frelsesplan.

Palmesøndag, innleder den “stille uke” som bringer oss gjennom Jesus lidelse og død. Samtidig er dette en dag vi kan glede oss på. Livet består ofte av kontrasten mellom lyset og mørke. Også denne dagen får vi feire Jesus slik som han ble hyllet når han red inn i Jerusalem. Samtidig ligger det et alvorets slør over den gleden som vi møter. Akkurat som vi sang i inngangssalmen:

Jesus, store seiervinner, i Guds stad du rider inn. Når din seiersdag opprinner, gledes vemodsfullt mitt sinn.

Selv om det føles ut som vi blir kastet inn i handlingen så forklarer teksten for oss at de jødiske tekstene blir oppfylt gjennom det som utspiller seg. 

Den første teksten som vi leste i dag, fra 2 Mosebok, forteller oss hvilken fest som som folkemengden er samlet i Jerusalem for å feire. Pesach, påske. Byen var full av tilreisende som var kommet for å holde festen som Gud hadde pålagt dem å holde, til minne om at Gud hadd fridd de ut av fra Egypts fangenskap som slaver, at døden gikk forbi husene deres som var merket med blodet fra lammet. 

På denne tiden som Jesus beveger seg opp til Jerusalem levde alle under en streng romersk kontroll og undertrykkelse, og det var en stor lengsel etter en frigjører. Det var faktisk flere som på denne tiden ledet opprørsgrupper av ulike størrelser, og som brukte vold for å kjempe mot øvermakta. Det var rett og slett mange som utga seg for å være "messiaser". 

Det som evangelieteksten forteller oss er at Jesus ikke er kjent for å være en rebell med rykte på seg for å spre frykt gjennom vold. Nei, det motsatte er det han er kjent for. Jesus, når han rir inn i Jerusalem er kjent for folkemengden for å være en rabbi, lærer av de bibelske tekstene, inderlig medfølelse, for å helbrede de syke og reise opp de døde. De som hadde hørt om Jesus hadde en forventning og et håp om at han var den som profetene hadde forutsatt, å være kongen som satte dem fri fra undertrykkelse. 

Palmegrenene som brukes til å hylle Jesus var et symbol som hadde sitt utspring fra en viktig hendelse over 150 år tidligere, da sønnene av Macabee tok kontroll over Judea. Palmegrenene var brukt etter et opprør, da jødene jaget syrene ut av byen og tempelet Den gangen brukte de palmegrene til å rense templet for all skitten etter okkupantene og ble  et symbol på seier og for Israel som nasjon.

Denne søndagen er det ikke som i 1. mai paroler, at palmegrene som vaier i vinden, men det er mer likt 17. mai flagg som løftes opp for å hedre kongen, landet og friheten. Det var med glede og forhåpning om at Jesus var Messias, den salvede kongen, som kom ridende på et esel. 

 Hosianna!

           Velsignet er han som kommer

           i Herrens navn,

           Israels konge!

Når de roper ut Hosianna er det med forventning. Redd oss! Du som det er talt om i hundrevis av år, Messias, Israels konge. 

Jesus er ikke uvitende om det som venter han i det han rir opp mot Jerusalems port og blir hyllet. Det er som en stille aksept i det han tar i mot all den pris og hyllest som rettes mot ham. Han tar imot oppdraget som folkemengden retter mot ham. Hosianna. Redd oss! Dette er mannen som ved sin røst hadde kalt Lasarus ut av graven, opphevet naturlovene og som til sine disipler nå forteller at han kjenner til det som kommer. 

Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Ved dette kan vi også vi i tunge tider ytre de samme ordene som runger i Jerusalems porter, med kunnskap om Jesus seier på korset. Hjelp, redd oss! Hosianna! Fordi vi kjenner kjærligheten, friheten, livet og håpet i navnet Jesus. Han er med oss, nær oss, midt i vår natt og død. 

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd,

som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.