Døm ikke!

Preken, 9. søndag i treenighetstiden – Søndag 7. august 2022

Prekentekst: Luk 6,36–42, Døm ikke

Lesetekster: 1 Mos 4,8–15 , Skal jeg vokte min bror?

Rom 14,10–13 , Enhver skal avlegge regnskap

Kanskje fikk du med deg tekstlesingen og hadde noen bilder om hva de betyr i livet ditt. Kanskje er de en rettesnor for hvordan du har valgt å leve livet i møte med andre. For når Jesus står her på sletten og taler til tusenvis av mennesker som har kommet for å bli helbredet, oppløftet av hans undervisning var denne delen av undervisningen rettet til de som faktisk hørte på hva han hadde å si. De som fulgte han.

«For det målet dere selv måler med, skal det måles opp til dere»

«For det målet dere selv måler med, skal det måles opp til dere», summerer opp formaningen om hvordan om hva som skal til for å få et «godt mål, sammenristet, stappet og breddefult» av det vi gir av barmhjertighet. Alle har vi behov for barmhjertighet. Noen ganger føler vi oss like ufortjent til Guds barmhjertighet som Kain gjorde ovenfor Gud etter å ha drept Abel av sjalusi og sinne. Vi har kanskje ikke drept noen, men vi kan være bærere skam som vi tenker selv ikke Gud kan ta seg av. Noe som kan ligge der i livene våre, som en bitte liten stein i en sko som vi knapt merker når vi sitter stille, men som plager oss når vi reiser oss opp og går mot målet av turen vår.

Teksten om Kain er faktisk første gang vi møter ordet synd i bibelen. På Hebraisk er ordet for synd, khata. Det betyr å misse på målet. Det er våre handlinger, tanker og ord som misser på målet. Jesus taler i Lukas teksten til mennesker som er vant til å tenke dom og rettferdighet. At det å følge loven er det som gir liv. Guds møte med Kain etter at han syndet var både dom, men også et løfte om beskyttelse. For Gud alene hadde dømt Kain fredløs på bakgrunn av hans synd, og ingen andre hadde rett til å dømme Kains handlinger. For Gud er rettferdig og barmhjertig. Synden er det som separerer oss fra Gud, får oss til å gjemme oss bort fra Gud, som Kain, og nåden er den gaven som Gud venter på at vi skal ta imot og respondere på. Respondere. Gjennom blant annet å vise barmhjertighet mot oss selv og andre fordi Gud har allerede har vist oss den.

Når vi ser på verden rundt oss og mennesker så vil vi tolke den gjennom erfaringene våre og vår forståelse av dem.

Når jeg var ungdom og lærte om en tidsepoke som kalles romantikken, forklarte læreren den slik, at det var som om skribentene og kunstnerne tok på seg rosa briller og så verden gjennom dem. (TAR PÅ ROSA BRILLER). Alt ble forskjønnet gjennom dette synet. Når vi ser på verden rundt oss og mennesker så vil vi tolke den gjennom erfaringene våre og vår forståelse av dem.

Selv om vi aldri så mye prøver å gå med noen andres sko, så vil vår erfaring av de assosieres med det vi allerede har gjort oss gjennom levde liv. Sånn er det ikke med Gud. Gud er guden som ser. Han ser deg der du er og kjenner dine strev, din smerte, din tolkning av dine omstendigheter, og akkurat derfor er det Hans nåde er å la oss slippe å være dommer og bøddel for våre søsken i Kristus og våre neste. Våre tolkningsbriller er ikke i stand til å se det hele bildet. Derfor står det i Paulus brev til Romerne at vi vil være ansvarlige for våre egne liv ovenfor Gud og ikke dømme hverandre.

Jesus, som jeg vil kalle den ultimate lederen. Kongen som ble født blant halm og strå i dyrenes matfat, spiste med de utstøtte, lot seg salve til døden av en syndig kvinne og satte seg i en tjeners stilling ved å vaske føttene til sine disipler… Han står på sletten blant de som har lagt ned sitt liv for å følge han, og sier: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester».

«Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester».

Så hvordan skal vi da kunne vite når vi kan se eller ikke? Det kan vi ikke for sikkert si at vi kan, men vi vet noe om målet. Som det motsatte av synd, å misse målet, kjenner vi Han som er livet. Livgiveren selv, Jesus.

Ved å la våre handlinger og ord reflektere hans barmhjertighet og kjærlighet vil vi kunne peke mot Jesus, mot Faderen, mot den Hellige ånd. Mot Gud som kjenner våre hjerter, han som er rettferdig og barmhjertig.

Når sant skal sies så blir vi aldri ferdige med å rydde å rense opp i våre egne liv. Vi blir aldri fullkomne i våre liv her på jorden, men vi kan etter beste evne søke mot å gå mot det rette målet. ­–Selv, velvitende om dette så sier Jesus på sletten til de som faktisk hørte på han:

«Ta bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.»

«Ta bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.»

Det kan jo bety at selv om vi skal stå til regnskap for våre egne liv så vil vi være i stand til å ta ut bjelken av vårt eget øye, for å kunne hjelpe vår bror eller søster til å finne veien mot målet. Men, det er ikke mulig å peke mot målet som er Jesus Kristus og hans vidunderlige kjærlighet uten at den er med oss i møte med våre medmennesker.

Da er vi så utrolig heldige at vi har Den hellige ånd med oss. Som er gitt hver og en av de som tror på Jesus som for snart 2000 år siden ble naglet til korset, døde og sto opp igjen og lever i dag for at hver av de som tror på han skal ha evig liv. Den samme hellige ånd som etter dette ble utøst på pinsedag bor i oss og hjelper oss å se mennesker i Guds lys. Den hjelper oss å se. Se hva vi må rydde vekk for å kunne lede mennesker i kjærlighet. Lik som mesteren selv, tjenende, barmhjertig…

(BLÅ HJERTEBRILLER PÅ). Alt gjort i kjærlighet.

Hver og en av oss, uansett hvor vi måtte befinne oss på veien og i livet, kan velge å se mennesker slik som Jesus ser de, i kjærlighet.

Disse brillene vil nok ikke gjøre susen alene, men ved å holde blikket vårt på målet så vet vi at veien vi selv går, og leder andre, fører til lyset og livet.

Dagens bønn:

Barmhjertige Gud, du gir den svake oppreisning og dømmer med rettferd og kjærlighet. Vi ber deg: Fri oss så vi ikke dømmer oss selv og andre, men overlater dommen til deg alene, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet.

Amen